The establishment rystes i grunnvollene

Bompengeopprøret er over oss, konkret og målbart først i Bergen, senere i Oslo og ifølge dagens Aftenblad (20.06.) nå også klart synlig i Stavanger, hvor jo det hele startet. Landets kanskje lengst levende høyrebastion vakler, de rødgrønne kan ta stafettpinnen. Men vi observerer varierende holdninger, fra absolutt nei til bompenger, til full aksept og innenfor dette både ja og nei til rushtidsavgift, i tillegg dukker det opp detaljer, som snuing av bommen på Bybrua og flytting av en bom på E39. Noen mener vi her opplever et levende demokrati, andre at vi konfronteres med demokratiets bakside.

Bremsene må på

Bypakka som våre politikere og vegmyndigheter la all verdens arbeid i, vil flere folkevalgte ikke lenger kjennes ved. Byvekstavtalen vil i så fall rakne og Nord Jæren gå glipp av et tosifret milliardbeløp, øremerket en miljødreining i trafikkbildet. Og dette finner sted mindre enn ett år etter at Stavanger vedtok en miljøplan med et ambisiøst krav om 80% reduksjon i klimagassutslipp, innen 2030, ca 10 år fram i tid. Sett i forhold til at utslippene de foregående 10 år, har økt jamt og trutt, må “bremsene” øyeblikkelig settes på. Det er ikke rom for nye tenkepauser.

Stopp svindyre vegprosjekter

Bompenger og rushtidsavgift har en klar miljøeffekt, men straks dette er fastslått vakler nå det hele. Parallelt går unge i protesttog! De aksepterer ikke at sedate voksne forspiller deres framtidsutsikter. “Etter oss kommer syndfloden” er selvsagt ikke en akseptabel holdning.

Det hjelper lite at motstanden mot dagens ordning fordekkes som hensyntagen til unge med stort transportbehov, og dårlig råd. Belastningen for grupper med dårlig råd kan lett kompenseres for, uten å skrote hele ordningen. Dessverre bunner nok bompengemotstanden primært i en negativ holdning til skatt og andre ytelser til fellesskapet.

Så langt har høyresidens skattevegring slått ut i skattelettelser, forunderlig nok primært for dem med mye penger. For å dekke opp for inntektstapet og slik holde tritt med utbygging av et effektivt transportnett har stat og kommuner tydd til bruk av bompenger, primært markedsført som miljøtiltak. Dette ble lenge tolerert, men utbyggingskåte samferdselsministre fra Frp har i akselererende tempo igangsatt store prosjekter basert på bompengefinansiering.

Nå mener mange dette er nok og støtter FNB, Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. En logisk konsekvens vil være å stoppe svindyre prosjekter som Rogfast og firefelts motorveg til Kristiansand. Blir FNP med på det?

Stavanger på jumboplass

Mens vi står midt oppe i bompengedebatten er det lett å miste hodet, lett å glømme at byutvikling er en langsiktig prosess. Det å hoppe fra det ene til det andre gir som regel liten effekt. Langsiktighet og en porsjon is i magen er nødvendig om en skal nå langsiktige mål. Et klart overordnet mål er reduserte klimautslipp.

Bompenger har en betydelig klimaeffekt. I den grad ordningen kan slå urettferdig ut, så la oss bearbeide opplegget og kompensere for dette. Uten bompengeordningen vil vi ikke ha nubbe sjanse til å nå utslippsmålet i Miljøplanen. Vi kan om 10 år komme til å innta en jumboplass blant våre “storbyer”.

Mener FNB at det er helt greit? Og hva vil FNB si til skoleelevene som går i tog for å redde klimaet?

BULL avd Stavanger
Per Th. Grimnes
Nils Jacobsen
Rolf Skjelstad

Legg igjen en kommentar nedenfor

Dette innlegget ble publisert i Blogg, Debatt, Institusjonelle forhold, Kollektivtransport, Miljøvennlig transport, Nasjonal bypolitikk, Natur, klima og bærekraft, Samferdselspolitikk, Samordnet areal- og transportpolitikk, Stavanger-Sandnes, Uncategorized, Vei- og veitrafikk, Virkemidler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Send oss kommentarer og forslag